Trenger man tillatelse til å borre etter bergvarme på egen tomt?

SVAR: Du är som tomteeier skyldig att anmäla borrning efter bergvärme till kommunens miljö- och hälskoskyddskontor. I vissa fall kan det även krävas tillstånd.

Det skiller lite i pris på de ulike effektstørrelsene? Da er det vel like bra å ta en av de større størrelsene?
SVAR: Riktig effektstørrelse på varmepumpen gir den beste driften, selv om den ikke dekker hele husets effektbehov på årets kaldeste dager. Det er da elpatronen går inn å støtter. For stor effektstørrelse gjør at kompressoren starter for mange ganger i løpet av et år, noe som igjen forkorter kompressorens livstid.

Hvor dypt skal kollektoren mellom borrehullet og huset ligge?
SVAR: Kollektoren bør ligge på ca 1 meters dyp, og fungerer som markkollektor på veien inn til huset. Hvis mulig, bør den innkommende og den utkommende kollektorslangen skilles eller isoleres fra hverandre.

Hvordan skal man isolere kollektoren ved huset?
SVAR: Kollektorn skal isoleres de siste meterne (minst 2 m) inn til huset for å unngå frost rundt kollektoren, og frostspreng i jorda som en konsekvens.

Jeg har både basseng, vedovn og solcellepanel. Kan jeg benytte disse sammen med varmepumpen?
SVAR: NIBE’s varmepumper og øvrige produkter, som fyr og varmtvannsberedere, er konstruert for å være kompatible med mange ulike produkter og driftstyper. NIBE anbefaler ulike løsninger på tilkoblinger mellom ulike systemer. Dette finnes i produktenes ” Monterings- og bruksanvisning”, som kan lastes ned på hjemmesiden.

Jag har et hus på xxx m². Hvilken pumpe skal jeg velge?
SVAR: Forutseningene er ulike avhengig av type hus og hvor i landet du bor. Det beste er å kontakte en installatør, som kan dimensjonere en varmepumpe utifra dine forutsetninger.

Jeg har en såkalt ett-rørs system, kan jeg da velge en varmepumpe?
SVAR: Om det er et ett-rørs eller to-rørs system har i praksis ingen betydning. Det viktigste er at alle radiatorer har ett omløpssystem og at forskjellen mellom retur og framledningstemperatur er mellom 5-10 grader.

Kan man få en grov kalkyle over hvor mye vi kan spare med en varmepumpe?
SVAR: Ved å benytte seg av NIBEs forenklede kalkylprogram  får man en grov utregning på cirka hvor mye man kan spare ved å velge varmepumpe.

Kan hvem som helst ha berg-/jord-/sjøvarme?
SVAR: Dette kommer helt an på forutsetningene. Har du en bra berggrunn, som ikke ligger alt for dypt under overflaten er det ingen problem. Om du har en stor tomt eller kanskje hage rundt huset er jordvarme et veldig bra alternativ, da dette mange ganger blir billigere å installere. Hvis du har hus ved sjøen, og du har tillatelse til å bruke sjøvarme, er også dette et godt alternativ.

Kommer varmen i mitt borrehull til å opphøre?
SVAR: Varmen som tas fra jorden kommer fra solstrålene og så lenge solen skinner, så opplades bakken i sommerhalvåret under forutsetning at anlegget er riktig dimensjonert. Jorden i bakken fungerer nemlig som et stort batteri der vannet leder inn ny varme i borrehullet.

Bråker varmepumpen mye?
SVAR: Produktene har en bra konstruksjon som minimerer ulyd. Det kan allikevel være verdt å tenke over plasseringen av varmepumpen med hensyn til lyd. Selv lave lyder kan være irriterende.

Omtrent hvor mange ganger starter kompressoren per år?
SVAR: Det varierer ganske mye avhengig av hvor mange timer som kompressoren går på ett år. Normalt er alt fra 3000 - 4500 timer / år. Normalt antall er alt fra 4000 - 16000 starter per år. Det kan i noen spesielle tilfeller være ennå flere.

Hvorfor dimensjoneres det med en elpatron som tilskuddsvarme? Er det ikke bedre å ta en større effekt på kompressoren, så trenger man ikke dyr elektrisitet i tillegg?
SVAR: Rett effektstørrelse på varmepumpen gir den besta driften, selv om den ikke dekker hele husets effektbehov på de kaldeste dagene i året. Det er da elpatronen går inn og støtter. For stor effektstørrelse gjør at kompressoren får mange starter i løpet av ett år, som igjen forkorter kompressorens levetid.